Et lite steg for verden, et stort skritt for Kirsebærhagen!

---

Denne dagen har jeg ventet på – nemlig å kunne dele mine første før/etter bilder av et rom. For selvom mange elementer av rommene er ferdige, har ingenting vært så ferdig at jeg har kunnet kalle det «etter». Men idag har jeg svettet meg igjennom montering av seng på snap og om du ser bortifra litt elektrisk oppgradering, et strøk maling til på gulvet og å henge opp persienner kan jeg si: SOVEROMMET MITT ER FERDIG! Hallo – kan noen hente champagnen?

Slik så rommet ut den første dagen i Kirsebærhagen. Jeg husker jeg satt på gulvet under vinduet og hørte albumet til Beyoncé «Lemonade» på repeat, mens jeg drakk vin, smilte, gråt, lo og lurte på om jeg måtte selge skinnjakka mi for å overleve.

En av de alle første tingene jeg gjorde var å male veggene hvite, for helt ærlig oste de av sorg og bød ikke akkurat inn til en rolig natts søvn.  Jeg kjøpte en rammemadrass og la ut gulvteppet fra den gamle leiligheten. Dette har vært mitt fristed og hvilested hvor jeg elsker elsker elsker å bruke tiden når alt annet er kaos.

Men selvom fristedet har fungert sånn som det var har jeg idag endelig fått montert opp en skikkelig seng, kjøpt meg et nytt gulvteppe som passer mye bedre den romantiske fargen jeg valgte på gulvet og gjort sengen lunere med stort sengeteppe som laken. Både sengeteppet og det nye nattbordet er fra loppemarked.

Dette er forresten er lifehack: jeg har borret et lite hull i hyllen over senga og «usynlig»  festet ladningen til laderen langs veggen. På den måten slipper jeg ledning på gulvet som samler støv og at jeg har glemt laderen et annet sted når jeg skal legge meg.

Nå skal jeg legge meg i sengen min og drikke vin! Adjø ♥

Nei, jeg er ikke sarkastisk.

---

Jeg er det perfekte eksempelet på litt manisk, og litt depressiv. Men ikke «manisk depressiv». Høysensitiv kaller de det. Eller høy på livet – som jeg selv kaller det. Vanligvis er jeg høyt og lavt, elsker å jobbe – liker dagen best når den er full. Når arbeidsoppgavene er over begynner jeg med andre ting, male møbler, sortere garderoben, skrive blogginnlegg eller drikke kaffe med venner. Mye energi og idéene overlapper hverandre. Er det ikke sånn alle lever?

Når jeg skal ta en pause fra skjermen gjør jeg gjerne noe fysisk, som å pusse en kommode. Når jeg skal ta en pause fra å male huset hele dagen gjør jeg gjerne noe på mac’en, som å lage et moodboard. Én ting jeg er elendig på er å ta en pause av den typen hvor man puster dypt og ser ut i lufta, strekker seg litt og lar tankene bli stille. Det høres fantastisk ut, jeg prøver gjerne – men etter eksakt 8 sekunder tenker jeg «hallo, så kjedelig?«.

Derimot får jeg en påtvunget pause i ny og ne, hvor jeg blir så sliten at jeg ikke klarer å gjøre noen av disse tingene i livet som jeg elsker. Det kan være én dag, to dager eller i noen tilfeller en hel helg. Ofte forstår jeg at jeg må avlyse noen sosiale aktiviteter og går hjem med ambisjoner om å heller «få gjort noe hjemme». Som å vaske hele huset, organisere klesutsalg og rydde på loftet. Men når jeg kommer inn døren orker jeg ikke annet enn å vrenge av meg kåpa, legge meg i sengen og se en ubrukelig serie på Netflix.

Jeg er en person som genuint koser meg i eget selskap og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har kjedet meg étt minutt siden jeg var 9 år gammel og i ytterst få situasjoner føler jeg meg ensom. Men i disse periodene hvor jeg blir utslitt kan jeg bli veldig lei meg og frustrert. For jeg vil så inderlig ha energien til å orke å leve 120% hele tiden og ikke gå glipp av dette vakre livet som fortjener min fulle oppmerksomhet. Logikken tilsier at om man bruker litt mere enn man har går man litt i minus, og det er strengt talt ikke værre enn det.

Så når jeg ligger i sengen denne lørdags morgenen ser jeg snaps fra den festen jeg egentlig skulle på igår og skulle ønske jeg var der, så stresser jeg litt over at jeg skulle ha jobbet litt mere også. Deretter hater jeg at huset er rotete og skittent og vet at den eneste som vil ordne det er meg. Også kikker jeg ut av vinduet og tenker «glad det er dårlig vær, så jeg slipper å ha dårlig samvittighet for å ikke være ute og kose meg«.

De neste to dagene skal jeg gjøre reise tilbake i tid!

---

I helgen kjøpte jeg meg en splitter ny Samsung Galaxy S8 med Swap. Hele poenget med Swap er at man ikke kjøper telefonen på tradisjonelt vis, men betaler en fast sum hver måned og hvert år kan man bytte den inn mot en ny Swap-telefon. Og det er nettopp dette det handler om – det nyeste kuleste!

Men før jeg trer inn i denne sirkelen av teknologisk awesomeness synes jeg at ting skal settes i perspektiv med nettopp en OMVENDT Swap: den nye mobilen låses inne på kontoret og jeg har fått en Nokia fra forrige århundre som skal bli min følgesvenn disse dagene.

«Hvordan ringer man med denne? Hallo? Hallo?»

Og da er spørsmålet; vil jeg bli smartere uten en smart telefon? Eller er mobilen min portable hjerne? Det jeg bekymrer meg MEST for er hele to dager borte fra Snap. Ja, det er sant – jeg får abstinenser av tanken.

Men det må jo noteres at den første gangen jeg fikk meg mobil var det en arvet Nokia fra pappa, han og mamma hadde kjøpt rosa deksel og byttet ringetone til bursdagssangen. De pakket den inn og ringte til den, men de hadde ikke klart å bytte ringetonen så når de forventet å høre «happy birthday» kom heller «nokia tune». De var skuffet over at det ikke fungerte, men jeg var fortsatt i ekstase.

Åååå, jeg grugleder meg. Lurer på om man fortsatt kan laste ned ringetoner og bakgrunnsbilder?

 

Er det slik at en selfieulykke skjelden kommer alene?

---

Gaaah – igår skulle jeg ta bilder til et innlegg her fordi jeg hadde en genial idé om hvor morsomt det ville se ut at jeg «snakket i telefonen» i en sko! Gi meg litt kred for den da?

Så jeg satt meg godt tilrette foran den fine rosa fotoveggen på kontoret og satt kameraet på en stol. Det må legges til at når jeg gjør noe, da skal det skje NÅ. Jeg bruker sjelden tid på å planlegge, så noe kamerastativ eller lignende var liksom ikke med i planleggingen. Jeg skravler i vei i den fine slangeskinns pump’en min og setter kamera på selvutløser. BAM!

Rett i bakken og ødelagt linse. Og det værste? Jeg gjorde eksakt det samme forrige uke ute på terrassen. Da lagde jeg denne videoen i stede:

Så nå trenger jeg hjelp fra DEG! Hvilken mobil bør jeg kjøpe? Hva er dine erfaringer?

Do share – jeg vil mye heller høre fra deg enn å lese reviews på nettet.

Kirsebærhagen Giveaway – vinneren er trukket

---

Det er en tidlig onsdagsmorgen, solen skinner allerede og jeg sitter ved den lille hjemme-kontor-plassen min. Jeg ser ut på grønne knopper, havet og en vimpel et sted nede ved vannet. Akkurat nå kunne ikke utsikten vært så mye vakrere! Så på tross av at jeg elsker nattesøvnen min, men måtte ta til takke med 5,5 på grunn av mye å gjøre kjenner jeg at dette blir en nydelig dag. Spesielt når jeg kan starte den med å gi bort noe fint!

Så hyggelig at alle dere ville være med på denne giveaway’en, vinneren denne gangen ble Siw (jeg har sendt deg melding på facebook). Husk å følge Kirsebærhagen sin page for å få med deg alt som er gøy. Happy day! ♥